tirsdag 15. mars 2011

Japan og de...

Etter langt om lenge kom det endelig en anledning til å skrive noen flotte linjer på min fantastiske blogg. Og hva passer vel ikke bedre å skrive om enn noe så populært som jordskjelvet i Japan. Alle snakker om det, nyhetene maser om, avisene tvangsfòrer oss med informasjon om hvor jævlig det er blitt i Japan. De spytter ut artikkel etter artikkel om antall omkomne, antall på flukt, materielle skader og atomkraftverk som sprenger til helvete Tsjernobyl-style. Det er dette folk vil lese om idag og derfor tar media sjansen og kaprer seere og lesere med å spre informasjon vi allerede har fått tjue ganger før. De sender journalister og andre idioter inn i kriserammede områder hvor de står og snakker til kamera om hvor jævlig situasjonen er. Personlig mener jeg de kunne droppa hele den forbanna reportasjen, funnet fram en spade og heller gjort seg selv til nytte i alt rotet. Hadde jeg bodd i Japan og det var mitt hjem som lå i ruiner, ville jeg faen ikke følt meg bedre om det stod en haug overbetalte mediafolk og filmet det slik at hele verden kan se. De kunne enten holdt kjeft og reist hjem, eller begynt å hjelpe meg umiddelbart!

Det som har skjedd i Japan er helt klart en tragedie og mennesker lider.  På samme måte som mennesker rundt i hele verden lider hver eneste dag.  Daglig dør titalls tusen mennesker av årsaker som sult og krig. Og da er det egentlig bare jævlig provoserende at det eneste folk tenker på er de 10 000 omkomne i Japan. Klart det er fryktelig det også, men det finnes så mange situasjoner som fortjener mer støtte og hjelp enn det Japan gjør. Angående atomkraftverket burde de vel tenkt litt ”men hva hvis det kommer et kraftig jordskjelv og en tsunami?”, før de i det hele tatt vurderte å bygge faenskapet. Idioter!!! Og når de endelig har dritt seg så ut at dette kanskje går helt til helvete så kan de droppe å be om hjelp. Fiks problemene deres selv, for verden har større problemer enn kort-tenkte idioter som synes atomkraft høres lurt ut. Nå er det heller ikke alle Japanere som var med å satt opp dette, men de som gjorde det bør ta ansvar for dette og ikke sutre til hele verden om det.

Nå skal jeg ikke snakke mer om Japan for det er bare en gjentakelse av historier som er poenget mitt her. Jordskjelv i Japan, Tsunami i Thailand og WTC New York er hendelser som alle har fått verden til å stoppe opp. Til sammenlingning så er disse sakene bare ”peanuts” i forhold til tidligere nevnte sultkatastrofer. Her snakker vi tross alt 1 000 000 000 mennesker som lider, men det er jo faen aldri noen som snakker om det. Folk vil ikke snakke om det for det ødelegger vel deres falske bilde av en lykkelig verden. Disse problemene er også usynlige for de fleste for de tilhører ikke ”vår verden”. Og med en gang det skjer noe i den verden vi kjenner til så får vi et mediehysteri og alle skal vise så forbanna mye medlidenhet. Er ikke det at jeg ikke synes synd på slike katastrofe-ofre, men jeg synes for faen like synd, eller mer synd på de som sulter i hjel, lever i fattigdom og aldri får sjansen til å leve et verdig liv.

Nå har jeg satt litt perspektiv på hva jeg mener om over-eksponering av slike katastrofer, når vi alle innerst inne vet at det finnes mye størrre problemer på den lille planeten vår. Og i tillegg klarer nok forsikrings-selskaper å grave frem 50-60 milliarder kroner til å fikse Japan, mens ingen i verden klarer å finne mat til en stakkars negergutt i Afrika.

Og til slutt: Dere forbanna idioter som skriver på facebook at dere skal tenne et lys for ofrene i Japan eller hva faen dere måtte tenne et lys for. Det lyset hjelper ingen faens ting! Da kan dere heller sette dere ned i kjelleren å onanere dere i hjel for det hjelper akuratt like jævla lite.... Ja og det samme gjelder Prinsesse Märtha Louise. De englene du tror du skal sende til Japan er bare sprøyt. Sinnsyke hore!

tirsdag 8. februar 2011

Ironi og sånn....

Long time no see you motherfucking blogspotters!

Sånn helt personlig, altså helt personlig er jeg en stor fan av ironi og den jazzen der. Ikke det at jeg er en stor fan av jazz, men de må jo få de som liker jazz også. For de som er i tvil så er jazz en sjanger innen musikk som har sine røtter i blues-musikken, og jazz har vært en pest og en plage siden siden tidlig 1900-tallet. Nå mener jeg heller ikke at jazz er en stor pest og plage for alle, men kun for de som mot all formodning skulle rote seg inn på en røykfull klubb i New Orleans. Sjansen for å rote seg inn på en slik klubb er også i nyere tid blitt mye mindre enn før. For det første er det ikke dagligdags å spasere gjennom New Orleans sine gater om man er født og oppvokst på sørlandskysten i Norge. Og for det andre så har det seg slik at ei dame med navnet Katrina i 2005 var så møkklei denne musikken at hun forsøkte å legge hele byen i ruiner, og det klarte ho faen og. Syke syke kjerring! Personlig er jeg mer glad i gangster-rap og flotte blondiner, enn jazz og oppblåste frustrerte fruer.

Nå skulle jeg verken skrive om musikk, geografi, historie eller damer, men det må jo til det og. Jeg begynte innlegget med å nevne at jeg var en stor fan av ironi og den jazzen der, men i fare for å falle helt ut igjen så dropper jeg jazzen og beholder ironien. Det er mange der ute som ikke forstår seg på ironi, og det kan lett forveksles med sarkasme. Jeg liker sarkasme og jeg. Om jeg f.eks møter deg på gata og du har fått ny frisyre vil en normal samtale gå cirka slik:

"Jammen jøss! Har du klippa dæ?"
"Ja, var hos frisøren igår..:"
"Det var jo bare kjempefint. Den frisyren der kledde dæ virkelig!"

I ni av ti tilfeller vil mitt siste utsagn være både ironisk og sarkastisk, men forhåpentligvis er mottakeren av dette for dum til å forstå det. Noe som også er tilfelle de fleste gangene. Om mottaker skulle forstå at jeg var ironisk angående mine meninger ville jeg kanskje ha blitt tatt litt på senga og selv følt meg ille til mote. Dette er også ironisk for jeg har blitt tatt på senga før, og det pleier jo å være helt topp. Aldri følt meg ille til mote av den grunn.... Sier de forresten "taken on the bed" i New Orelans? Jeg for min del, håper de gjør det.

Det kan også nevnes at over 90% av alle ulykker på veiene i Norge skyldes edru sjåfører. Og at 60% av dem som omkommer i trafikkulykker bruker bilbelte. Mange ulykker forårsakes også i sammenheng med fortvilelse over sinker som skaper kø. Så mitt tips til alle dere sjåfører der ute er drikk mer, dropp bilbelte og for all del, kjør helsikkes fort!

Ja også synes jeg det er litt ironisk man har lov til å drepe mennesker om man går med på å sitte noen år bak murene og bare få noen usle småpenger av staten mens man sitter der. Just sayin`....

Enn så lenge suckers!

mandag 24. januar 2011

Tur - Retur Drammen

I helga som var tok jeg meg en tur til Drammen. Skulle på besøk til noen gode venner jeg møtte mens jeg bodde i Tromsø. Har Preben bodd i Tromsø lurer dere kanskje? Såklart! Eller så ville jeg vel ikke sagt det, ville jeg vel?!? Uansett så skulle jeg besøke Ruben, Tina og nykommeren i deres familie Samantha. Jeg gledet meg til å treffe dem ettersom det var nesten et år siden sist. Ja jøss, jeg gleder meg visst over noen ting jeg også.

Turen min startet på fredag ettermiddag, og jeg skulle ta buss fra Kristiansand til Drammen. Valgte konkurrenten som selskap ettersom de skryter på seg gratis internett på bussen, og et sånn tilbud kan ikke jeg si nei til. Bussturen startet greit og jeg fikk heldigvis to seter for meg selv. En plass til meg og en plass til bagasjen min. Jeg merket etterhvert at det stadig kom fler folk på bussen og det ble trangere om plassen. Setet ved siden av meg var jeg ikke villig til å gi fra meg til noen. Ikke engang da det kom et par søte jenter inn på bussen ville jeg overgi min gode plass. For å forhindre at noen skulle spørre om de kunne sitte der, latet jeg som at jeg sov på hvert stopp slik at ingen ville forstyrre meg. Til slutt var det en som pirket meg på skuldra og spurte om plassen. Jeg så rundt meg og la merke til at alle andre plasser var tatt, og jeg måtte dessverre gi mitt andre sete til denne herren. Kanskje feil å kalle han herre, men heller en illeluktende, svett og feit gris som tydeligvis ikke hadde dusjet denne dagen. Herregud å han lukta! Var vel en straff for at jeg tviholdt på begge plassene og nektet å dele. Forbanna karma! Forbanna buss! Og forbanna lukt!

Kom meg uansett frem til Drammen, og etter å ha spasert noen hundre meter fra holdeplassen møtte jeg Ruben rett ved Maxi senteret, for nå vet jeg nemlig hvor det ligger. Ruben lignet på seg selv og var fremdeles mye høyere enn meg, noe de fleste egentlig er. Vi kom oss hjem til han, hvor Tina og ei venninne som het Linn allerede var godt igang med vinsmaking. Fredagen og lørdagen gikk ganske raskt unna med øl, vin, mat, Xbox-kinect (som var jævlig gøy) og huepine. Alt i alt var det konge å treffe igjen disse folka, for har snakker vi bra mennesker :) På lørdagen var planen fra tidligere å stille opp i en babyshower hos ei anna venninne, men dette var avlyst. Ja altså ikke babyshower-saken, men hora mente på at vi aldri hadde vært gode venner, og at ho var blitt for bra til å omgås slike som meg. Så ho sletta meg og en del andre kule folk fra vennelista si på Facebook. Dustetøs!

Søndagen kom og det var på tide å få tatt en buss hjem igjen. Denne ganga fikk jeg god plass hele turen og det så ut til å bli en grei tur, selv om jeg var noe sliten i formen. Helt til jeg fant ut at dassen på bussen var tett og jeg måtte sitte pissetrengt den siste timen av turen. Og det er lite behagelig å sitte litt i bakrus, med litt huepine og samtidig måtte så jævlig på do. Fuckings buss! Neste gang blir det tog!

Uansett, takk til Ruben og Tina for ei bra helg, så ses vi nok faen snart igjen....

PS: Fuck the world og all den jazzen der!

mandag 17. januar 2011

Kaffens opprinnelse


Jeg må bare beklage at mine siste innlegg i det siste har vært av den politiske sorten. Jeg er jo fullt klar over dere lesere ikke forstår dere på denslags og heller setter  pris på hverdagslige innlegg om hva jeg har gjort, hva jeg har hatt på meg, hva jeg har spist og hvor mange røyk jeg har hatt idag. Kan nevne at jeg har røykt en normal mengde sigaretter, men kun har hatt kaffe til en av disse. Det kommer jeg kanskje til å gjøre noe med i løpet av kvelden. Helst rett før leggetid så jeg ikke får sove og plages med trøtthet gjennom dagen imorgen. Dumme som dere er tror dere kanskje jeg ikke har planlagt en løsning for denne trøttheten, men Hans Majestet Preben vet alltid råd. Skal det ha seg sånn at jeg overstadig beruset.... mener trøtt imorgen, så fikses dette lett med å doble mengden kaffe som ble drukket dagen før. Sammen med enda flere røyk såklart, eller så er jo hele kaffen bortkasta.

Kjenner jeg dere mindreverdige fjotter rett så vet vel knapt halvparten av dere hva kaffe er? Derfor skal jeg igjen gjøre noe for deres del, og ikke fordi jeg har lyst... Nemlig forklare hva kaffe er og hvordan det lages. Kaffe kan kort forklares som en varm koffeinholdig drikk som smaker ganske kvalmende alene. Drikker du den og samtidig nyter en sigarett som heller ikke smaker veldig godt, så prøver disse to smakene å drepe hverandre, og resultatet blir fortreffelig. Du blir våken av koffeinen, svimmel av nikotinen, og særs klein i magen. Med andre ord, du føler deg helt på hugget!

Jeg skrev lenger oppe at jeg skulle forklare hvordan det lages, men der tok jeg litt vann over hodet. Alt jeg vet er at man finner en pappkopp på en bensinstasjon, setter den i kaffemaskinen og trykker "kaffe". Så venter man til koppen er full, bærer den bort til kassa, sier "den, 20 Marlboro og en lighter", betaler rundt hundrelappen og går ut i bilen for å nyte faenskapet. Velbekomme venner!

torsdag 13. januar 2011

Sorry Maria Amelie, Norge bare er sånn....


Bare for noen dager siden skrev jeg om Norge og dets idiotiske system angående immigranter. Jeg sa også at Norge ikke er et land som tiltrekker seg de mest positive innvandrere, og at de fleste som kommer hit er grunnet dårlige kår i eget land. Maria Amelie er også en av dem som har vært mye på flukt, og endte opp med å søke asyl i Norge. Dette har Norge gitt avslag på. Denne jenta har integrert seg utrolig bra i samfunnet vårt til tross avslag om asyl. Hun har gitt ut ei norsk bok, og reiser rundt og holder foredrag I tillegg har hun fullført en mastergrad på NTNU og kan vise til mer enn majoriteten av den norske befolkning. Hun er med på å skape et bra samfunn, og slike folk vil jeg gjerne ha her i landet. De skaper positivitet og viser at det finnes håp om en fremtid til tross en tragisk bakgrunn. Man trenger ikke bli kriminell og voldsforbryter selv om man kommer fra et krigsherjet land. Det som trengs er håp om en lys fremtid og at man kan jobbe hardt for å nå sine mål, uten å lage faen. Maria Amelie er et prakteksempel på at det finnes håp, og hun burde være et forbilde for alle asylsøkere i Norge.

Etter mange års "ulovlig" opphold i Norge ble hun nå arrestert av åtte politibetjenter, og venter på å bli sendt ut av landet. For slike mennesker vil tydeligvis ikke Norge ha. Istedet beholder vi asylsøkere som stjeler, skader, og dreper. Vi fyller opp fengsler og bruker uante ressurser på det jeg ser på som søppelmennesker. Og om dem gjør noe galt så spanderer vi faen på dem en advokat også. Gang på gang viser Norge sin talentløshet, og denne gangen gikk det utover Maria Amelie....

Så kjære Maria Amelie, beklager for at hjemlandet mitt behandler et så verdifullt menneske som dritt, og heller behandler dritt som verdifulle mennesker....

onsdag 12. januar 2011

Føkk Justin Bieber!

Nå er jeg så lei av å høre Justin Bieber på radioen! Hvorfor i helvete tror radiokanalene at jeg overhodet interesserer meg for å høre på slikt vas? Døgnet rundt får jeg servert musikken hans på radio og artikler om han i avisene. Han kan jo ikke synge eller danse! Spør du meg så skjønner jeg ikke hva hele oppstyret dreier seg om. Jeg blir rett og slett kvalm bare av tanken på å måtte høre sangene hans en gang til. I mine øyne er han bare en overeksponert drittunge. Og jeg vet mange der ute er enige med meg.

Dette gjelder ikke bare Justin Bieber, men også andre kjendiser som Alexander Rybak, Magnus Carlsen og Justin Timberlake. Det er et eller anna ved slike navn som vekker et stort hat i mange av oss. Vi liker de ikke og skulle nesten ønske dem alt vondt her i verden. De er så sukkersøte og fuckings plagsomme at halve kunne vært nok. Vi gutta snakker om han derre jævla Justin Bieber eller den derre forbanna nerden av en sjakkspiller Magnus Carlsen. Det er så lite positivt å si om disse taperne at jeg kommer ikke på et eneste positivt ord å si. Blir irritert bare av å skrive navnene deres. 

Hva er det egentlig som vekker denne forakten vi gutter har mot dem? Kan det være at de er så forbanna vellykka? At de tjener syke mengder med cash? At alle jentene vil ha dem? At de har så sinnsykt draget? At de er talentfulle og får betalt for det? At alle snakker om dem? Er det bare det at de er så jævla mye bedre enn resten av oss? Er vi rett og slett bare misunnelige? Er dette hatet vårt bare en forsvarsmekanisme vi bruker i stedet for å innrømme at vi ikke har oppnådd noe i forhold? Faen ta de!! Helvete!!! JEG HATER JUSTIN BIEBER!!!!

Og til dere jenter som sitter å ler nå så kan dere bare holde kjeft... Jeg vet nok hvorfor dere kaller Britney Spears for bimbo, Aylar Lie for hore eller Linni Meister for støgg. Det er fordi vi gutta elsker de og dere er grønne av misunnelse! 

mandag 10. januar 2011

En god start på uka :)

Da var helga over for denne gang og mandagen er for lengst begynt. For noen har den kanskje nettopp begynt, mens for andre har den ikke engang startet. Spørs jo helt når idiotene der ute står opp det. Selv så hadde jeg tenkt å ligge lenge, men ble vekket opp av en hyggelig telefonsamtale. Hvem det var, eller hva det gjaldt kan jeg dessverre ikke dele med hele verden. Må ha litt privatliv og prøver å skjerme all privat informasjon så godt jeg kan. Telefonsamtalen fra X om emne X gjorde uansett at jeg stod opp av sengen med et særs godt humør. Beste mandagshumøret jeg har hatt siden romjula, så her snakker vi ukesvis altså.

For å vise mitt gode humør så vil jeg nå gjøre så godt jeg kan for å lyse opp den tragiske hverdagen til alle dere andre der ute. Og hva er vel ikke bedre enn et lystig dikt på mandag? Ingenting er bedre enn det faktisk, og er det noen som måtte mene noe andre så vet dere nok allerede hvor jeg ønsker at dere reiser. Ja korrekt, til helvete! Nå har jeg ikke klargjort noe dikt men prøver å skrive noe litt på sparket her...

En vagina, to vagina, tre vagina, fem!
Det er hva gutta på byen prøver å ta med seg hjem,
Og får dere ikke napp før baren og byen stenger,
Fortvil ikke, gå på torvet hvor de nigerianske horene henger,
Her trenges ingen sjekketriks, så lenge du har en slant med penger...

Ha en fortsatt god mandag alle sammen.... And I know you love me <3

søndag 9. januar 2011

Topp 20 farlige rusmidler

Kjære festglade venner.

Det er en kjent sak at mennesker synes det er ustyrtelig morsomt å ruse seg og bli helt tullat i hodet. Vi synger og ler, banner og sloss til alles fornøyelse. I og med at jeg er en ordentlig kjernekar vil jeg gjerne bidra til å gjøre disse morsomhetene tryggest mulig. Har derfor tatt et utdrag fra et britisk studie som viser farligheten av rusmidler. Har lagd en slik Topp20 liste VG-style over hvilke som er er farligst. Dette angår ikke bare skade på personen som bruker det, men også skader det påfører folk rundt og omgivelsene.

Her følger listen fra studiet, og som vi alle kan se så er ikke heroin noe særlig å satse på.
  1. Heroin 
  2. Cocaine 
  3. Barbiturates (Sedatives) 
  4. Methadone (Opioid) 
  5. Alcohol
  6. Ketamine 
  7. Benzodiazepines (Sedatives) 
  8. Amphetamine (Speed) 
  9. Tobacco
  10. Buprenorphine (Opioid) 
  11. Cannabis 
  12. Solvents
  13. 4-methylthioamphetamine (amphetamine derivative) A
  14. LSD
  15. Methylphenidate(Ritalin) 
  16. Anabolic steroids 
  17. Gamma 4-hydroxybutyric acid (depressant, “date-rape drug”) C
  18. Ecstasy 
  19. Amyl Nitrate (nitrite inhalants, “poppers”) 
  20. Khat (plant-derived stimulant)
Håper dere bruker denne nyttige infoen som en veileder, og vil ellers bare ønske dere en fantastisk god fest :)

Heia Northug!

Det er mange kriger rundt i verden. Sivile blir bomba, torturert og drept. Mennesker dør av sult og blir født uten en fremtid. Vi har barn som bokstavelig talt sliter seg ihjel for at noen rike jævler skal tjene mer. Det finnes sykdommer som får svineinfluensaen til å ligne en liten tullebakterie. Kvinner blir steinet til døde om de kler seg feil. Dyr er utrydningstruede grunnet at noen trenger regnskogens trær til å lage papir, mens andre dyr ser mot sin ende grunnet folk som skyter dem for pengene de er verdt. For oss i den rike delen av verden er det vanskelig å se alt faenskapet som finnes der ute.

Heldigvis har vi media som gir oss de viktigste oppdateringene. Northug vant ikke!

lørdag 8. januar 2011

Velkommen til Norge folkens!

I store deler av verden finner vi immigranter. Mennesker som av forskjellige årsaker har flyttet fra hjemlandet for å starte et nytt liv en annen plass. Norge er både et land som folk flytter til, og et land som folk flytter fra. Hvem er egentlig disse som flytter til Norge, og hvem er det som velger å flytte ut av landet? Hvis vi begynner helt enkelt med å forklare hvorfor majoriteten av utflyttere tar dette valget. De rikeste velger gjerne å skatteflykte grunnet Norges høye skatter og avgifter. Dette er forståelig, men mindre forståelig er det at Norge ikke gjør noe for å få disse menneskene til å bli. Er jo disse som skaper økonomisk vekst og arbeidsplasser. Om flere og flere av de mest velstående velger å flykte landet vil det ha konsekvenser for norsk økonomi, og vi gjenværende ender muligens opp med enda høyere priser for at staten skal få tilbake det tapte. I tillegg så har vi pensjonerte nordmenn som rømmer til varmere strøk der de får både billigere mat, tobakk og alkohol. Disse mottar gjerne pensjon fra Norge, som igjen bare blir en meningsløs utgift for staten da disse menneskene ikke lenger bidrar med å betale avgifter til felleskassa.

Norge er også som vi vet et land med svært få innbyggere. Dette gjør det vanskelig å realisere store drømmer ettersom markedet er lite, og kundene få. Det er vel derfor vi ikke har noe som heter "den Norske drømmen" men stadig hører om folk som jakter "the American dream". Amerika har et stort folketall, og er det et land man bør selge sitt produkt er nettopp der. Flere kunder, flere penger, større drømmer osv. Nå snakker jeg faktisk om noe jeg kan veldig lite om, men jeg sier det bare sånn det ser ut for min del. Og ettersom jeg er en av de smarteste jeg kjenner så kan det umulig være langt fra realiteten.

Når det gjelder immigranter kan disse deles opp i to hovedgrupper. Den ene delen immigrerer grunnet noe som heter en "Push-faktor", mens den andre delen immigrerer grunnet en "Pull-faktor". Push-faktor betyr at vedkommende flykter fra sitt hjemland grunnet problemer, krig, fattigdom eller lignende. Det vil si at deres hjemland ikke lenger er levelig for vedkommende, og trenger et nytt sted å bo. Immigranter i denne gruppen er stort sett mennesker med liten eller ingen utdannelse. Pull-faktor betyr at vedkommende immigrerer til et land hvor mulighetene er store, og de gjør gjerne dette for å jage en drøm om rikdom og lykke. Disse immigrantene er stort sett høyt skolerte, og mennesker med et godt utgangspunkt for å oppnå suksess.

For igjen å nevne litt mer om USA, så er dette et land med stor pull-faktor, men igjen her må man jobbe for å klare seg. Det nytter ikke å komme til USA for så å kreve at staten skal gi deg et hjem, gi deg penger til mat, gratis lege og sykehus, skolegang og det som er. Nei skal du klare deg der må du ordne deg selv. Dette fører igjen til at de som velger å immigrere til USA gjerne er mennesker med høy utdannelse, og med et mål om å utrette noe i livet. Dette hjelper til med å bygge opp USA som et stort vellykket land. Også har de jo selvfølgelig ulovlige immigranter som gjerne driver med import og salg av narkotika, men igjen, noen må jo gjøre det også. Og markedet for narkotika er også veldig stort i USA så dette er slettes ingen dum forretningsidè. Alt i alt tiltrekker USA seg mennesker med høye mål, ambisjoner og folk som er villig til å jobbe for å nå sine mål.

Norge derimot, har ikke særlig stor pull-faktor, ettersom mulighetene for å oppnå noe stort er små. Igjen så er det et drømmeland for mennesker som vil ha en grei levestandard uten å jobbe for den. Har kan vi nemlig få alt det grunnleggende av staten. Her kommer gjerne immigranter fra gruppen med en push-faktor. De som i sitt eget land har lite eller ingenting, men i Norge kan få alt de drømmer om gratis. De får boliger, de får penger, de får klær og alt annet som skal til for å leve et helt greit liv i velferdsstaten. Og det eneste de trenger å gjøre for å få det er i verste fall å stille på et kurs i språket vårt. Velkommen skal alle være som ikke har utdannelse, ambisjoner eller drømmer. Her skal dere få i bøtter og spann uten at vi ber om noe i gjengjeld. Vi betaler så gjerne for at dere kan drive gatelangs, stjele og sloss. Nå liker jeg ikke å dra alle under en kam, men vi kan vel alle være enige om at Norge tiltrekker seg altfor mye søppel ettersom det er så lett å få det greit her. I hovedsak ser jeg at land som USA får den beste delen av verdens befolkning som hjelper med å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst. På den andre siden ser jeg Norge som tar til seg den verste delen av verdens befolkning, og vi betaler så gjerne regninga for at de kan bli her.

Jeg er verken nasjonalist eller rasist, men fy faen så dårlig politikk vi har her til lands. En stor gjeng hønsehjerner som sitter på stortinget og tar beslutninger, uten å engang se hva som skjer. Fortsetter utviklinga sånn er det vel ikke lenge før vi mister betegnelsen som en velferdsstat, men heller sitter igjen som et land fylt opp av lite intelligente og slappe mennesker som bare ler av staten som fortsetter å punge ut frem til det er tomt.

Så har du drømmer om å gjøre det stort, tjene deg rik og vet du må jobbe for det, så skynd deg ut av landet for her er det lite å hente. Er du derimot ikke så kravstor og klarer deg med vanlige boliger, vanlig mat, vanlige biler, bare en flatskjerm, en PC, et halvstort utvalg av klær i skapet og ellers alt som skal til for å ha det fint.... Velkommen til Norge for her skal du faen få det du trenger, og jeg sier det igjen, vi betaler så gjerne for at du skal sitte her og ikke gjøre noe fornuftig i det hele tatt.....


onsdag 5. januar 2011

Jeg elsker Dobbel Dusj og IKEA :D

Jeg har fått forståelsen av at flere syntes jeg kan virke som en negativ person grunnet mine innlegg i bloggen. Jeg har fått høre at alt jeg skriver er negativt og ikke har noe positivt å dele. For å vise min gode velvilje skal jeg idag synke så dypt som å skrive om hva jeg gjorde igår. Kanskje det til og med kommer en liten produktomtale eller to før jeg er ferdig skrevet. Dette blir et totalt A4 blogginnlegg så gjenstår det bare å se hvor kjipt det kan bli.

Kvelden i forveien bestemte jeg meg for å stå opp tidlig, spise en god frokost og ta meg en lang løpetur. Vekkerklokka ble satt til å ringe klokka 0730 og med friskt mot la jeg meg til å sove. Plutselig våkner jeg av et ulende bråk fra telefonen, velter meg ut av senga og plukker opp telefonen for å se hva pokker som skjer. Og joda, det var alarmen det! Klokka var passert halv åtte og det var på tide å stå opp. I tradisjonens tro slo jeg av hele telefonstyret, og krøp tilbake under den gode varme dyna. Etter situasjonen å dømme følte jeg dette var eneste riktig valg. Jeg må da kunne sove en liten halvtime til, og fremdeles komme meg på løpetur.

Fire timer senere våknet jeg på ny og følte meg klar for å stå opp. Jeg surra meg ned i dusjen, og kledde meg så naken at tilogmed Chippendales ville fått hakeslepp. Noen minutter senere var jeg skinnende ren både i hud og hår, og dette takket være et nyskapende produkt som heter Dobbel Dusj. En bedre hud og hårserie skal man faen lete lenge etter på Europris. Jeg kledde på meg finstasen (slitte jeans og en Adidas genser fra 80-tallet) og lagde meg en nydelig frokost. Maten bestod av ristet grovbrød, smør, Jubelsalami og Norvegia gulost. Faen så godt egentlig!

Jeg avtalte så med en kamerat at jeg skulle ta bussen fra Hægeland til rutebilstasjonen i Kristiansand hvor han skulle plukke meg opp, for så å ta turen videre til IKEA. Da jeg stod å ventet på bussen gjorde jeg som jeg ofte gjør, nemlig gjøre pengene klar til sjåføren. De setter pris på at slike ting er klare når de kommer. 79 kroner koster bussen for denne har jeg tatt før, så nøyaktig beløp ble telt opp. Da jeg kom inn på bussen fikk jeg beskjed om at prisen var økt til 81 kroner, og jeg lurte på hva i helvete dette skulle bety. Hadde jeg stått i kulda og klargjort pengene for ingenting kanskje? Tydeligvis! Fra nå av hater jeg den bussen og....

Vel fremme i Kristiansand var kameraten min sent ute grunnet et dataspill, så jeg slo ihjel noen gamle damer... jeg mener minutter med å kjøpe Kjempegrill og Coca Cola på Narvesen. Han kom ganske snart med bilen og jeg satt meg inn. Da måtte vi bare innom enda en kamerat som også skulle være med på IKEA. Fremdeles visste jeg ingenting om hva vi skulle på IKEA å gjøre, men spennende kom det sikkert til å bli. Endelig kom vi fram til IKEA og fikk vite at kameraten min skulle handle sovesofa, og vi andre skulle hjelpe med å bære og montere. Vi fant riktig avdeling og et hyggelig damevesen som skulle hjelpe til med handelen. Hun var tilfeldigvis ansatt hos IKEA. De sto å diskuterte madrasser, farger og alle andre viktige avgjørelser, mens jeg satt meg ned for meg selv og skrev litt hip-hop musikk med en blyant jeg fant i butikken.

Turen på IKEA ble alt i alt en suksess og sovesofa var kjøpt inn. Eneste plagsomme på denne turen var alle menneskene som kjente oss igjen og ville ha autografer. Jeg er jo tross alt kjendisblogger, og samtidig har meg og kameraten min lagd noen videoblogger, så kanskje ikke så rart at alle ville ha en bit av oss. Men vi er jo for faen ikke horer heller, så vi valgte å overse alle fans som om de ikke engang var der. Neste gang tar vi kanskje med oss noen vakter som kan holde litt avstand rundt oss. Trenger litt fred vi også iblant.

Nå er jeg utrolig lei av å skrive om denne dagen. Utrolig lei av å måtte tilfredsstille fans som vil høre om positive ting, mote og hudpleieprodukter. Stykket er også blitt så langt at jeg gidder ikke fortelle hva som skjedde resten av dagen, og det er nok også best om ikke kommer på trykk uansett. Håper hvertfall jeg har fått endret manges syn på meg, og at jeg nå fremstår som en mer positiv og normal person. Jeg setter også pris på gode venner, god mat og lykkelige stunder. Så hvis det er noen fler som synes jeg er negativ kan dere rett og slett reise til helvete, for en mer positiv gladgutt skal dere faen lete lenge etter. Tapere!

tirsdag 4. januar 2011

Oppskriften til å bli en kjendisblogger

Det er nok mange der ute som er grønne av sjalusi på meg og bloggen min. Spørsmålene løper nok rundt som karuseller i de små hjernene deres.



"Hvor får han det fra?"
"Hvordan er han blitt så populær?"
"Hva er hemmeligheten?"
"Kan jeg i det hele tatt oppnå noe slikt?"








Som den sympatiske personen jeg er har jeg idag tenkt å dele noen tips til dere som ønsker å bli like berømte som meg. Om dere i det hele tatt har hjernekapasitet til å klare det, tviler jeg derimot på. Uansett så vil det jo ikke skade å prøve. Ihvertfall ikke skade annet enn selvtilliten deres når dere ser hvor udugelige dere er i forhold til meg. Forbanna tapere!

Det første dere må tenke på for å lage en suksessfull blogg er hvilke temaer dere vil ta opp. Mange velger å bare skrive om seg selv og sine opplevelser i hverdagen, og dette kan til en viss grad fungere. For at dette skal ha en bra effekt bør dere ha et interessant liv som er verdt å dele med andre, noe jeg egentlig tviler på at dere har. Skulle det derimot være noen der ute som stadig har morsomme opplevelser som er verdt å dele så kjør på. Hvem liker vel ikke å lese om andre som har et spennende liv?

Nå finnes det utallige andre saker folk skriver om, som matlaging, strikking, sminke, mote og herregud så jævla kjedelig. Noen synes kanskje det er kult å lese sminketips, eller hvilken forbanna rosa kjole som er finest, men flesteparten av oss kjeder oss ihjel med slike drittblogger. Eller for å ikke snakke om hvor gørrkjedelig det er med husmødre som skriver om hvordan man skal lage foreskjellige kaker. Noe mindre nyskapende skal man lete lenge etter. Ikke hørt om www.matprat.net kanskje? Nei dere har vel ikke det, for dere er rett og slett for dumme i det lille topplokket deres til å vite noe som helst!

Etter mye gjennomgang sitter jeg kun igjen med to temaer dere kan velge for å bli kjendiser slik som meg. Dere kan enten skrive om dere selv (om dere da er noe å skrive om), eller dere kan skrive om den fantastiske bloggen min. Det er jo foreløpig den eneste norske bloggen som virkelig er verdt å lese. En plass dere kan lære om livet, lære om Jesus, lære om politikk og andre nyttige saker her i verden. Egentlig vil jeg anbefale å la være å blogge. For når alt kommer til alt finnes det bare en konge og det er meg, mens resten av dere stort sett bare bare består av noen verdiløse null!

Håper dette har vært lærerikt og ønsker alle kjære lesere lykke til med bloggingen, og kanskje en dag blir dere nesten like flinke som meg :)

mandag 3. januar 2011

Noen som kjenner VOE?!?

Jeg leste idag at VOE skal slutte å blogge. Ja tenk, det står jo på alle goddamn nettavisene jeg finner. I begynnelsen brydde jeg meg ikke mye om det, men som kjendisblogger måtte jeg titte innom en artikkel for å finne ut hvem denne "VOE" var. Mest overraska ble jeg da jeg leste at ho, ei jente som ikke engang er konfirmert, har vært Norges største blogger. Det kan da ikke stemme? For det første så er jeg mye større enn hva ho så ut til å være, og for det andre er min blogg mye kulere. Mulig at denne for meg helt ukjente bloggeren har hatt en del følgere, og hun har kanskje tronet toppen av blogglistene. Jeg trodde jeg var på 1.plass men mulig jeg bare hadde en 2.plass, ja ikke vet jeg.

I VG så jeg at VOE muligens hadde tjent 40 000 - 50 000 kroner i måneden på denne bloggen. Hva i helvete skal det bety? Her skriver jeg så godt jeg bare kan, men har fremdeles ikke sett ei krone. Kanskje ikke så rart det når jeg ser hvem som stikker av med hele kaka. Forbanna VOE! Skal vedde på hun ikke engang betaler skatt men benytter seg av et sånn dustete frikort som bare barn kan få. Og dette har hun klart å gjøre helt uten at jeg engang har enset at hun har en blogg gående på nettet, den forbanna sniken! Men jeg er ikke sur, ikke sur i det hele tatt!!!!

Frem til nå har jeg kanskje blitt snytt for cirka 50 000 kroner i måneden helt fra jeg startet bloggen min, som var i Desember 2010. Fra den tiden og frem til nå, inklusiv renter er det cirka... Ja cirka 50 000 kroner jeg har gått glipp av og de kunne jeg godt tenke meg å få tilbake. Så hvis det er noen der ute som kjenner den VOE kan dere be henne ringe meg så vi får ordna med kontonummer og hele pakka. Er ikke langsint eller lite medgjørlig jeg. Alle kan jo gjøre feil....

2011, og ærlig som faen....

Jula inneholder mange flotte øyeblikk, og jula 2010 var ingen skuffelse den heller. Man tilbringer tid med familie og gode venner, fråtser i god mat og drikke, bruker penger man ikke har, og livets bekymringer blir satt til side. Det pyntes med nisser, engler, julestjerner og alt annet som hører julen til. Gatene fylles opp av handlelystne nordmenn som vil glede sin kjære med flotte gaver. Snøen ligger idyllisk på bakken, og man fyrer i peisen for å holde varmen og kosen oppe. Det synges julesanger i gatene, på skolene, i de tusen hjem og ikke minst går julesangene non stop på radio. En mer idyllisk årstid skal man lete lenger etter. Alle går rundt med store smil rundt munnen, mens vi sender et stort fuck you til de deler av verden hvor de ikke engang har til det daglige brød. Vi nyter situasjonen og vi elsker det.

Nå er jula over for i år og jeg har mange flotte øyeblikk å se tilbake på. Tiden er blitt brukt på familie, og ikke minst mange gode venner. I tillegg har jeg møtt masse nye flotte mennesker som har gitt meg inspirasjon til å gjøre 2011 til et av de bedre år hittil. Det er jo som de sier, et nytt år og nye muligheter. Jeg har satt mine nyttårsforsett, og ingen av dem er at jeg skal slutte å røyke, selv om det nok hadde vært en god ting det også.  Har i år valgt å ikke dele min forsetter da jeg tror de er lettere å holde, om jeg holder de for meg selv. Jeg kan uansett røpe såpass at jeg kommer til å miste en del venner dette året, eller ikke miste venner, men finne ut hvem som faktisk er mine venner. Færre venner til tross, jeg tror jeg i løpet av kort tid kommer til å ha det mye bedre enn jeg har hatt det på lenge. Nå er det heller ikke sikkert at jeg kommer til å miste noen venner, men dette er bare noe regner med.

Jeg har som mange andre tatt mange dårlige valg i livet mitt, men velger å ikke angre noen. Det har vært mine valg, mitt liv og mine opplevelser. Jeg har helt sikkert vært en drittsekk mot mange, ikke stilt opp der jeg burde, og jeg har nok også skuffet mange på veien. Livets vei er uansett en veldig lang vei å gå, og man skal forbi mange veikryss hvor det er lett kjøre feil. Jeg kan tenke tilbake på tiden jeg har lagt bak meg og se klart hvor jeg har gått feil, og må nok tilbake til mange veikryss for å finne riktig retning. Mine valg har uansett gjort meg til den jeg er idag, og mine fremtidige valg vil være med å forme den personen jeg er i fremtiden.

Som jeg nevnte istad har jeg satt mine nyttårsforsett, men vil egentlig ikke kalle det nyttårsforsett da det egentlig bare er et nytt valg i et nytt veikryss. Jeg har en venn som jeg ikke lenger ser så mye til, men det er den vennen som har fått meg til å innse hva som betyr noe her i livet, og hva som ikke er så viktig. Personen lærte meg hva en venn egentlig er, og venner er jo noe av det viktigste man har her i livet. Jeg vet hvertfall at denne personen alltid vil være der for meg, og støtte meg uansett hva. Til deg vil jeg bare si at du er en av de beste jeg noen gang har møtt, og er skikkelig glad for å kjenne deg. Det skulle vært flere som deg der ute :)
Som en avslutning vil jeg bare beklage at dette innlegget for de fleste sikkert virker ganske meningsløst, men igjen, bloggen min heter Kun Svada så hva forventer dere? Igjen, for noen så vil det jeg har skrevet her sikkert gi en ganske god mening, men det viktigste av alt er at det gir mening for meg. Så nå vil jeg bare ønske alle et fantastisk godt år, og lykke til på veien i 2011. Jeg skal ihvertfall gjøre så godt jeg kan...