tirsdag 14. desember 2010

Facebook, fest og bilder...

Jeg sitter jo dessverre en del på det hjerneløse nettsamfunnet facebook, som forsåvidt er verdt en del milliarder dollar, som igjen er en del milliarder mer enn bloggen min. Og noe av det mest idiotiske jeg finner på facebook er folk som legger ut bilder fra samtlige fester de går på.  Jeg snakker ikke om de som kanskje legger ut et bilde eller tre fra en fest de har vært på, for det er jo bare koselig det. De som irriterer meg er de som tar bilder hele jævla kvelden, og da mener jeg hele jævla kvelden, for så å neste dag slenge ut hundre idiotiske bilder på profilen sin. Noen klarer faktisk å gjøre dette helg etter helg, selvom de er på fest med de samme folka på den samme plassen hver eneste gang. Hvis de har det så forbanna kjedelig på fest at de ikke har annet å gjøre enn å sitte å knipse bilder hele kvelden så synes jeg heller disse idiotene bør holde seg hjemme. 

Har sett et par album som gjerne inneholder rundt hundre bilder fra èn fest, og fy faen så tråkig det er å se på. Bilde etter bilde av de samme jævla folka, som ikke gjør en jævla dritt utenom å sitte i den samme jævla sofaen som de satt i på forrige bildet. De sitter med den samme jævla drinken, og prøver å gjøre seg til for den forbanna personen som tar bilder. De vil jo at det skal se ut som de koser seg på festen. Hadde kanskje vært mye koseligere på fest om folk var litt sosiale av seg i stedet for å prøve å finne et blinkskudd til facebook-profilen sin. Så der sitter de gjerne med sitt nye kamera og gleder seg som unger til neste dag når de kan legge bildene ut på nett. Det kommer til å bli SÅ JÆVLA GØY Å LEGGE DE UT!!! Blir sikkert like gøy som forrige helg når de var på fest samme plass, med de samme folka, knipsa bilder i den samme sofaen, og kom hjem med de samme tragiske bildene.

Neste gang jeg ser en av disse kamera-frikene av noen samfunnstapere på en sosial tilstelning jeg er på, så kommer jeg til å knuse det forbanna kameraet i golvet og hoppe på det til det ikke er annet enn småflis igjen. Ødelegger kanskje stemningen det også, men om noen tar et bilde av meg gjøre det så har jeg skaffet den personen et skikkelig blinkskudd. Og det må være et sjelden syn nå til dags mellom alle disse talentløse, kjipe og deprimerende bildene som er tatt på fest. En ting er hvertfall helt sikkert, jeg hater dere facebook-journalister eller hva dere kaller dere. Og det verste av alt, jeg er sikkert venn med flere av dere, og det gjør meg jævla deprimert..... Jeg vil jo ha smarte, morsomme og interessante venner, ikke dere!!!


mandag 13. desember 2010

En ny og bedre Preben

Som arbeidsledig har jeg utrolig god tid til å gjøre ting andre bare kan drømme om. Nå som det nærmer seg lunsj for de fleste i arbeiderklassen kan jeg ta meg tid til å blogge litt mer om meg selv. Det begynner å nærme seg ei uke siden forrige gang jeg barberte meg, og etter dagens oppkvikkende dusj stilte jeg meg foran speilet for å sjekke resultat. Det var bekymringsverdig, svært bekymringsverdig. Jeg har visst ikke den mandige hårveksten som en 27-åring burde ha. Jeg måtte faktisk stille meg nesten helt inntil speilet for å se den lille skjeggveksten som var kommet, og jevnt var det ikke. Litt bart var det, og dun på haka og noen ujevne antydninger til skinnskjegg, men noe mandig helskjegg viser seg å være umulig for meg. Jaja, blir vel voksen en dag jeg også...

Jeg konkluderte dette med at jeg passer dårlig til å være en skjeggete arbeidsledig, så det er vel på tide å skaffe seg en jobb. Noen søknader har jeg selvfølgelig sendt uten de store resultatene, men vet ikke om dette kommer av et presset arbeidsmarked eller min egen udugelighet. Jeg vet jo at jeg er en djevel på å jobbe, takler de fleste arbeidsoppgaver, men det er mer denne endeløse søknadsprosessen jeg ikke helt får til. Kanskje på tide å søke på rubbel og bit av stillingsannonser og heller ta til takke med en hvilken som helst jobb. Det meste må jo være bedre betalt enn å sitte her på dagtid å skrive blogg. Bloggen har ikke gitt meg ei eneste krone i inntekt så jeg har jo innsett at dette får være en hobby, og ikke en drøm om berømmelse og rikdom.

Fra og med idag skal jeg begynne et nytt og bedre liv. Jeg skal søke på de fleste type jobber, selvfølgelig med noen få unntak, for litt selvrespekt har jeg jo ennå. Jeg skal spise sunnere og røyke mindre sigaretter. Jeg skal begynne å være mer positiv, for om man smiler til verden så skal visst verden også smile eller noe. Så mens jeg sitter her og leser stillingsannonser, spiser knekkebrød, gliser som en galning gjennom vinduet og venter på respons fra verden, ønsker jeg dere alle en fin dag videre :)

søndag 12. desember 2010

Hold hviledagen hellig

Nå er det ukeslutt og søndagen er kommet. Dagen der de fleste butikker er stengt og flestparten av oss skal hvile. Ikke alle vet helt hva de skal bruke denne dagen til, så jeg tenkte jeg skulle komme med noen råd og tips til hvordan man kan nyte denne dagen fullt ut. Jeg, som mange andre går ikke i kirken for å høre det gale budskap. Vi har det ikke i oss å synge salmer, eller vi finner ikke gleden i måtte høre presten synge: "La oss prise Herren, Halleluja, Halleluja, Halle-luuuuuuuuu-jaaaa!" hver bidige søndag. Nå skal ikke jeg være den som rakker ned på folk med slike interesser, men samtidig vet jeg at mange av disse syntes synd på meg siden jeg ikke er frelst eller har funnet Herren. De mener at den dagen jeg går bort kommer jeg til å ende i helvetes evige flammer og tortur, men vet dere hva? Dere kan ta deres trangsynte livssyn og stikke det en viss plass, for dere er ikke bedre enn meg eller noen andre. Deres tro gjør dere ikke priviligerte og bedre enn meg, snarere tvert imot. Det er jeg som er priviligert som ikke har latt meg lure inn i disse sinnsyke historiene om alt gale som vil skje om jeg ikke lar Jesus slippe inn i mitt hjerte. Og ikke minst, jeg slipper det forbanna maset om kollekten, de stygge blikkene om jeg ikke gir, og kommentarer som: "Gi så det svir!". Om jeg måtte sitte en god time og høre på sludderet til den lokale presten som han gjentar uke etter uke, så vil han i tillegg at jeg skulle betalt for lidelsen og kjedsomheten han hadde påført meg. 

Jeg vil verken være med på dette karnevalet....


Eller dette....



Ja forresten, jeg skulle komme med råd og tips om hva man kan bruke søndagen til. Det var ikke meningen å begynne å rakke ned på de som har sine faste gjøremål denne dagen, så beklager derfor mine utsagn overfor de religiøse som ved et feilklikk kan ha rota seg inn på denne siden. Så over til dere andre som ikke vet hva dere skal gjøre idag... Nei, har dessverre ingen råd for jeg gir strengt tatt blaffen i hva dere måtte ta dere til. Jeg for min del skal ta meg en løpetur, lage noe god mat, kanskje se en film eller to, og bruke resten av dagen til å finne nye ting jeg kan irritere meg over....

lørdag 11. desember 2010

Hvem faen er Harald og hvorfor er han så konge?

Det var 21. Februar 1937 på Skaugum, at vår vånærende Kong Harald ble født. En helt vanlig gutt født inn i en ellers ganske spesiell situasjon. Pga hans gener og far var det allerede bestemt at en vakker dag skulle han bli det nye overhodet av kongeriket Norge. Han skulle ikke få halve kongeriket om han gjorde seg fortjent til det som i andre eventyr, men han kunne bare lene seg tilbake og slappe av. En dag skulle alt bli hans. Han skulle regjere. At han skulle regjere er vel kanskje å ta litt hardt i, for det har vi jo regjeringen til. Så hva var det da han egentlig skulle?

Det skulle ta mange år før han fikk sin etterlengtede posisjon som konge. Dette skjedde ikke før 17. Januar 1991. Så nå var det på tide å ta på seg sine kongelige plikter å sørge for at landet vårt ikke falt i grus. Ifølge grunnloven har han stor politisk makt i landet, men faktum er at han har svært lite han skulle sagt, og hans makt har vist seg å bare være seremoniell.  Om han ikke har særlig makt, ikke styrer landet og heller lar folkene på stortinget ta seg av tenkinga. Hva er det da vi "vanlige" mennesker betaler han av våre skattepenger for å gjøre? Joda, han er fast deltager på hvert nye kirkemøte, og alltid tilstede ved innsettelser av nye biskoper. Han gjør ikke mye på disse tilstelningene, han bare er der. Igjen så er det jo det at dette med kirken og religion er noe de fleste av oss ikke bryr seg meg, så denne oppgaven er hvertfall ikke nok til at han fortjener disse fine bilene, fantastiske hyttene og den syke formuen.

Hans kanskje enda viktigere oppgave er å være Norges ansikt utad. Han reiser til utlandet på statsbesøk som det så fint heter. Gjerne for å representere Norge i offentlige sammenhenger. Tror ærlig talt ikke han har så vanskelige oppgaver på disse turene heller, det viktigste er bare at han klarer å komme seg på flyet og stiller opp i tide. Stiller opp for å bare være, ikke gjøre. Han får nok streng beskjed før alle sine offentlige oppmøter; "Bare se Harald, ikke røre!".

Så har vi jo Norges nasjonaldag 17.Mai. Dette er dagen vi alle har vår mulighet til å få et glimt av denne kongelige berømtheten. Denne dagen bruker han en del tid på å stå på balkongen sammen med familie, og vinke meningsløst ut til det norske folk. Etter ansiktsuttrykket hans å dømme så tror jeg ikke han forstår helt selv hvorfor han skal stå der å vinke til oss. Han tenker nok mer på at betalinga er grei så derfor godtar han å stå der i timesvis og se ut som ei halvt tilbakestående utstillingsdokke, med armer som kan minne om at de blir styrt av noen med tråder i etasjen over.

Det er klart Norge trenger et ansikt utad, en maskot, en som gjør oss stolte av å være Norske. Litt ære har jo tross alt jeg også. På en annen side synes jeg vi skulle valgt en helt annen maskot. En som ser litt mer fresh ut, ja en som tar litt mer vare på seg selv.


Synes ikke vårt ansikt utad skal minne oss mer om en pensjonert medlem av Tangerudbakken enn den flotte og sjarmerende mannen han burde være. Jeg stemmer ja til at vi kan velge kongen vår selv, for denne mannen holder tydeligvis ikke mål.

Takk for meg!

fredag 10. desember 2010

Ikke alle kan være nummer en.

Som ny, men blant en av de beste bloggere i Norge idag, har jeg brukt litt tid på å bla meg gjennom flere norske blogger for å se hva de andre skriver om. Noen bedre enn andre selvfølgelig, men ble litt sjokkert over at mange har fler fans enn meg. Ekstra ille ble det da jeg ble tipset om bloggen til Linnea Myrhe (http://www.linniiie.com/) via en venn på Facebook. Takk for at du ødela dagen min Leo!

Linnea Myhre klarte med sin Twitter-profil og blogg å gjøre meg i harnisk da jeg så hva hun drev med. Ikke bare har hun sutret seg til over 7 000 følgere med sine negative holdninger, men i tillegg skal vi liksom tro på disse skrønehistoriene som blir fortalt. Jeg synes hun heller burde skrive om hendelser slik de er, uten å trekke fra eller legge til for at det skal virke spennende. På den første posten jeg så hun hadde skrevet fortalte hun sine SYV TUSEN følgere om at hun hadde trent på Majorstua i stedet for sitt vanlige Sats Bislett. Høres kanskje ikke så spennende ut, men hun piffer det opp med rent oppspinn om at det var minusgrader ute, hun kom for sent, ble truet av en tilsynelatende engelsk person, og noe dumt som at hun falt ned en stor trapp og nesten knakk nakken.

Hadde det vært opp til meg ville slike profiler bli begrenset med maks 100 følgere, og heller la seriøse og ordentlige bloggere som meg slippe til. 7 000 følgere er totalt absurd og det ødelegger for oss som prøver å spre glede, positive budskap og ikke minst skriver om ting som har skjedd oss uten å dramatisere det så sykt opp i skyene.  Jeg har tatt et valg om å aldri selge sjela mi på den måten for å få flere lesere. Jeg skal fortsette med å være dønn ærlig og ikke skryte på meg ting for å bli enda mer kjendis. Klart vi alle vil bli nummer en, men til hvilken pris spør jeg bare? Til hvilken pris? Da skal jeg heller si meg fornøyd med mine 5.... følgere...

7 000 følgere... fy faen å irriterende!

Fredagsmorgen med kaffe og VG


Dagen idag startet som de fleste andre dager. Jeg stod opp, fikk slengt på meg noen klær for å holde varmen, og satt som vanlig på litt kaffe før dusjen stod for tur. Jeg pleier å sette på litt kaffe som det første jeg gjør om morgenen, bare en vane jeg har lagt meg til. Jeg fikk dusjet og kledd meg med rene klær, og ettersom været var litt kaldt gikk jeg for både ullsokker og stilongs. Jeg skjenket en kopp kaffe til meg selv før jeg satt meg ned foran PC`en for lese litt nyheter på VG.

Før jeg i det hele tatt hadde smakt på kaffen banket på døren så jeg tok kaffekoppen med ned for å se hvem dette kunne være. Lenge siden jeg har blitt så overraska over hva som møtte meg utpå trappen. Der sto det minst tolv journalister, de skrek spørsmål i munnen på hverandre, mikrofonene fløy nesten lufta på utsiden. Det synet gjorde at jeg skvatt så kraftig at jeg av ren refleks kastet kaffekoppen i ansiktet på en tilfeldig av de oppmøtte.  Det gikk heldigvis ikke så helt galt med ham, bare et blått øye men slikt må man regne med når man skremmer folk så tidlig på morgenen.

Jeg ba journalistene om å roe seg kraftig ned og at bare en kunne stille spørsmål om gangen. De godtok beskjeden og begynte straks å stille spørsmål, en etter en. I begynnelsen kom det for det meste vanlige spørsmål om hvordan den nye tilværelesen som kjendis føltes, og om jeg snart vurderte å gå over til videoblogg. For å være ærlig har jeg ikke merket store forskjeller i tilværelsen. Prøver å holde beina plantet på jorda og leve som normalt. Angående videoblogg kommer nok dette aldri til å skje ettersom min personlige mening er at å blogge på film kun er for folk som ikke kan tegne.

Etterhvert kom turen til mannen med blått øye som jeg hadde kasta koppen på bare noen minutter tidligere. Han var tydeligvis fremdeles sur over hendelsen og spurte meg om følgende frekkhet: ”Tror du plutselig at du kan gjøre som du vil nå som du er kjendis?” Nei makan til frekkhet skrek jeg alt jeg kunne mens jeg løp mot mannen. Jeg ga han først en høyre, så en venstre før jeg avsluttet slosskampen med et rundspark Chuck Norris style. Jeg takket for meg før jeg gikk tilbake i huset for å finne en ny kopp kaffe. Tid for å slappe av med kaffe og VG.

torsdag 9. desember 2010

Ingenting er som en kopp kakao foran peisen

Ettersom det er premiere på den nye superbloggen min føler jeg en stor trang til å kjøre på med hele to innlegg. Er jo ofte slik med sesongpremierer for TV-serier og lignende.  De viser gjerne to episoder første dagen, og jeg nekter å nedlate meg til å sitte med bare et innlegg eller en episode om du vil. Etter å selv ha lest gjennom mitt første innlegg forstår jeg godt at dere ivrige lesere allerede ser på meg som en positiv og sjarmerende ung mann som ønsker alle der ute en riktig så trivelig høytid. Jeg har nå et ønske om at jeg kan fortsette å opprettholde denne positiviteten ovenfor alle som følger med, om noen i det hele tatt vil følge med vel og merke.

Så hvordan kan jeg klare å fortsette å spre slik en glede og optimisme ut i de tusen hjem? Jo, jeg gir dere mitt løfte her og nå. Jeg skal i lang tid fremover komme med stadig flere ytringer, historier og informasjon som virkelig bringer frem godt humør hos mine medmennesker. Allerede nå er jeg stolt over å ha startet bloggen med et innlegg om julen, for det er jo et tema som får det til å varme i hjerterota selv hos iskalde gothere og emo`er.  Når vi først er inne på ting som varmer så vil jeg benytte meg av å snakke litt om pels. Pels brukes jo ofte til å lage behagelige og flotte antrekk til vinteren. Jakker, kåper, skjerf, sko og masse annet fint produseres av disse myke og gode råvarene. Det er blitt så populært at media nå har begynt å lage reportasjer fra pelsdyrprodusentene på lik linje med andre nyheter. Vi får bare håpe at vi snart får varianter som er litt mer ”up to date” på det som angår design på produktene.

Pågangen hos pelsdyrfarmene er blitt enorm, og ikke alle som vil komme å ta en titt får mulighet til dette i åpningstiden. I stedet ser det ut til at de mest ekstreme tilhørerene bryter seg inn om natten for å få en titt på hvordan produksjonen av neste års kolleksjon ligger an. Her filmer de, snakker med hverandre og tar bilder med en blitz så sterk at til og med de mest fryktløse dyrene får seg en skikkelig ubehagelig opplevelse midt i nattesøvnen.

Pels består som oftest av luksusprodukter til skyhøye priser som de færreste av oss har råd til å betale, så svært få har muligheten til å varme seg om vinteren under en god og tykk pelskåpe. Vel, pels eller ikke, vi får håpe vi har en fin vinter i vente og at mange får tid til å kose seg med en kopp kakao foran en varm og god peis.

O`Jul med din glede!

Nå er det snart jul og da finnes det vel ikke noe bedre å feire med enn å starte en blogg. Ikke en juleblogg men en helt vanlig blogg som tilfeldigvis ble startet rundt juletider. Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg vet hva som er vanlig å skrive om i en blogg, så jeg trekker foreløpig tilbake mitt utsagn om at denne er en helt vanlig blogg. Det er ikke engang alltid at folk skriver i bloggen sin, men prøver heller å lage videodagbok, eller videoblogg som det heter. Disse begynner ofte sine innlegg med: ”Halla bloggen!!”. For å bli en god videoblogger har jeg forstått at man bør være jente på mellom 13 og 17, være blond, og på et generelt nivå, forstå veldig veldig lite. Jeg forstår ikke så altfor mye selv, men bommer på de andre kriteriene, så valgte derfor å lage en helt vanlig blogg. Altså å skrive den, begynne rundt jul, altså nå. I fare for å falle helt utenom tema, altså jul, siden det snart er jul, så begynner jeg med en gang å forklare litt om hvorfor vi feirer jul.

De fleste av oss er nok ikke klar over hvorfor vi egentlig feirer jul, men det enkleste svaret er at vi feirer Jesus fødselsdag. Husker  for et par år siden at jeg satt i kirken på julaften for å være med å feire Jesus, frelserens fødselsdag. Presten innledet denne seremonien med å fortelle hvorfor vi var samlet i kirken den dagen, nettopp for å feire Jesus fødsel. Alt virket som normalt helt til presten pekte på juletreet og sa noe som: ”dette juletreet er Jesus og la oss sammen feire Jesus som står her og lyser for oss idag”. Det var da det gikk opp for meg at presten var stein hakke gal, for jeg så jo utmerket godt at det ikke var Jesus som stod der og lyste, men et helt vanlig juletre pyntet med elektriske lys. Så hvis presten ikke engang forstod at det der var et vanlig tre, og ikke Jesus, så er det nok heller tvilsomt han sine utsagn er til å stole på. Etter å ha sjekket opp litt er det jo ingen som engang vet hvilken tid og dato Jesus ble født. Ikke engang årstall kan noen gå god for. Derfor er det lite sannsynlig at vi feirer Jesus fødsel som vi ikke har peiling på når egentlig skjedde.

Opprinnelig ble julen feiret i Egypt for å hedre guden Osiris (som også ble født av en jomfru),  den 6.Januar som var hans fødselsdag.  På en annen side ble den romerske guden Saturn feiret fra 17.Desember. Etterhvert ble disse to feiringene identiske og ble feiret mellom dem, altså i slutten av Desember. I første århundre etter vår tideregning ble disse feiringene igjen smeltet sammen med fødselsdagen for den personifiserte solguddommen Mithra, som hipp hurra fylte år 25. Desember.  I ettertid har kristne stjelt denne feiringen og lyver om at dette skal være bursdagen til Jesus. Og jeg som alle andre vet jo at nissen sitter på all informasjon om hvem som har vært snille barn og hvem som har vært slemme. Jeg kan derfor konkludere med at kristne barn ikke kommer til å få noen gaver av julenissen siden de driver å stjeler høytidene til andre. Kan anbefale alle barn å tenke litt på dette, hva er viktigst? Pakkene eller Jesus, for nå må dere velge.

Ønsker alle en riktig god jul J