Det var 21. Februar 1937 på Skaugum, at vår vånærende Kong Harald ble født. En helt vanlig gutt født inn i en ellers ganske spesiell situasjon. Pga hans gener og far var det allerede bestemt at en vakker dag skulle han bli det nye overhodet av kongeriket Norge. Han skulle ikke få halve kongeriket om han gjorde seg fortjent til det som i andre eventyr, men han kunne bare lene seg tilbake og slappe av. En dag skulle alt bli hans. Han skulle regjere. At han skulle regjere er vel kanskje å ta litt hardt i, for det har vi jo regjeringen til. Så hva var det da han egentlig skulle?
Det skulle ta mange år før han fikk sin etterlengtede posisjon som konge. Dette skjedde ikke før 17. Januar 1991. Så nå var det på tide å ta på seg sine kongelige plikter å sørge for at landet vårt ikke falt i grus. Ifølge grunnloven har han stor politisk makt i landet, men faktum er at han har svært lite han skulle sagt, og hans makt har vist seg å bare være seremoniell. Om han ikke har særlig makt, ikke styrer landet og heller lar folkene på stortinget ta seg av tenkinga. Hva er det da vi "vanlige" mennesker betaler han av våre skattepenger for å gjøre? Joda, han er fast deltager på hvert nye kirkemøte, og alltid tilstede ved innsettelser av nye biskoper. Han gjør ikke mye på disse tilstelningene, han bare er der. Igjen så er det jo det at dette med kirken og religion er noe de fleste av oss ikke bryr seg meg, så denne oppgaven er hvertfall ikke nok til at han fortjener disse fine bilene, fantastiske hyttene og den syke formuen.
Hans kanskje enda viktigere oppgave er å være Norges ansikt utad. Han reiser til utlandet på statsbesøk som det så fint heter. Gjerne for å representere Norge i offentlige sammenhenger. Tror ærlig talt ikke han har så vanskelige oppgaver på disse turene heller, det viktigste er bare at han klarer å komme seg på flyet og stiller opp i tide. Stiller opp for å bare være, ikke gjøre. Han får nok streng beskjed før alle sine offentlige oppmøter; "Bare se Harald, ikke røre!".
Så har vi jo Norges nasjonaldag 17.Mai. Dette er dagen vi alle har vår mulighet til å få et glimt av denne kongelige berømtheten. Denne dagen bruker han en del tid på å stå på balkongen sammen med familie, og vinke meningsløst ut til det norske folk. Etter ansiktsuttrykket hans å dømme så tror jeg ikke han forstår helt selv hvorfor han skal stå der å vinke til oss. Han tenker nok mer på at betalinga er grei så derfor godtar han å stå der i timesvis og se ut som ei halvt tilbakestående utstillingsdokke, med armer som kan minne om at de blir styrt av noen med tråder i etasjen over.
Det er klart Norge trenger et ansikt utad, en maskot, en som gjør oss stolte av å være Norske. Litt ære har jo tross alt jeg også. På en annen side synes jeg vi skulle valgt en helt annen maskot. En som ser litt mer fresh ut, ja en som tar litt mer vare på seg selv.
Synes ikke vårt ansikt utad skal minne oss mer om en pensjonert medlem av Tangerudbakken enn den flotte og sjarmerende mannen han burde være. Jeg stemmer ja til at vi kan velge kongen vår selv, for denne mannen holder tydeligvis ikke mål.
Takk for meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar